ditt beste er nok

Fy flate, det er mye å gjøre for tiden. Det er jo først og fremst skole og jobb, men så kommer de andre tingene som jeg virkelig vil prioritere - som å danse, å fotografere, å opprettholde et slags sosialt liv, å lese videre i "the abundance of katherines" og "looking for alaska", å se masterchef, å gå tur med hunden, å kose med hunden, å kanskje ta et bad en gang i blant eller å bare ligge i senga og høre på fin musikk som fungerer som terapi for hjernen. Som den pliktoppfyllende jenta jeg er, så blir det som oftest prioritert skole og jobb (bortsett fra akkurat nå, når jeg egentlig bør skrive ferdig engelsk essay). Når det kommer uker med prøver, innleveringer, jobb osv så hjelper det for meg å tenke at jeg ikke kan gjøre noe mer enn mitt beste, og at det er nok. Det presset om å hele tiden prestere kan slite en ut, og det kan umulig være bra for helsa. Jeg hater å være tung til sinns - jeg er jo egentlig så positiv og glad. Men denne uka har det nesten vært slik at jeg bare har bestemt meg for at "nå, nå vil jeg bare være litt nedfor, jeg". Likevel så er det så mye lettere å bare være glad. Også må man jo nesten bare akseptere at livet er som en berg-og-dal-bane. Man bør fokuser på alt det positive, og tenke at det uansett ordner seg på et vis. Livet er for kort til å være stresset, deprimert og engstelig.

Jeg hadde en veldig fin uke i Roma, der jeg fikk se ufattelig mye kunst og kultur. Jeg vet jeg ikke har en eneste grunn til å være nedfor, for tenk så heldig jeg er, da. Ikke bare som får reise så mye som jeg gjør, men som rett og slett bor her i Norge med familie og venner som er glad i meg, med mat, drikke og husly. Det er så mye man bør være takknemlig for hver eneste dag, men som dessverre veldig fort blir en vane og en selvfølge. Hvis jeg begynner å tenke på hvilke forferdelig tilstander som noen mennesker må leve i, så blir jeg nesten svimmel. Det er så mange nivåer for "problemer" en kan ha, der de aller fleste av dem egentlig er totalt ubetydelige, hvis man setter dem i perspektiv. Og da snakker jeg først og fremst om oss oljebarna. 

Konklusjon: Gjør ditt beste og vær den beste utgaven av deg selv, vær glad og sett pris på det du har. Livet er kort.

 

4 kommentarer

Shees

12.11.2014 kl.22:26

Bra innlegg!

frida

12.11.2014 kl.23:54

<3

supert innlegg! jeg prøver å minne meg selv på det samme hver dag (selv om det av og til kan være vanskeligere enn andre.)

Hege Krogseth

13.11.2014 kl.21:35

<3

Ellen

15.11.2014 kl.13:08

Du gir mer en nok, og mer forventes ikke av andre enn deg selv. Alt og alle rundt deg forventer noe, men det er opp til deg å bestemme hva som skal prioriteres og hva som er best for deg. Og det er lov å være glad selv om du egentlig er nedenfor - ofte er det lettere. Og uten de smilene i hverdagen hadde uka vært helt grå! Hold ut og jobb med å finne ut hva du vil og hva du kan forandre for å komme dit du vil. Men ikke sett for høye krav til deg selv, drøm i stedet. Husk at det er, skremmende nok, nå du er ung og fri - til tross for at du som jeg, sikkert føler deg låst og liten. Man kan ikke planlegge alt, og alt blir ikke perfekt. Og man klarer ikke alltid være den man vil være, det erfarer jeg gang på gang. Men du gir mer enn nok, og det burde du være fornøyd med. Du er så mye bedre enn du tror, og du aner ikke hvor mange som gjerne skulle vært som deg. Du er så full av drømmer, og du har en magisk syn på alt - selv de små ting - som får verden til å virke magisk. Kan du se på verden med stjerneøyne kan du klare alt! Verden er dessverre ikke bare et vakkert sted, men du klarer å oppleve og se det beste likevel. Husk at du har mange som er kjempe glad i deg, inkludert meg. Er det en jeg tror at lykkes med et godt og rikt liv, så er det deg. Du er så klok, kjærlig, vakker og positiv, og jeg ser virkelig opp til deg! Igjen: du er SÅ mye bedre enn du tror. Lær deg å se det også, for det fortjener du.

~ 3llen <3

Skriv en ny kommentar

hits