mockingjay part one



På fredag tok Mathilde og jeg toget inn til Oslo, og det var virkelig fint å være der igjen. Jeg har aldri vært en så stor fan av Oslo, for jeg har aldri følt at jeg har hatt oversikt over byen i det hele tatt (det har jeg forsåvidt ikke nå heller), og jeg har alltid vært litt stressa på togstasjonene og blant folkemengdene. Men spesielt rundt disse tider, og tiden fremover, så forvandles byen til noe magisk på kveldene. Lysene, gatemusikken og stemningen er så deilig å være omgitt av mens man trasker opp Karl Johan. Vi snakket om det mens vi gikk oppover, at jeg er en skikkelig tradisjon-person (haha, det var egentlig ikke formulert på den måten, men akkurat nå orker jeg ikke å finpusse språket her), og jeg elsker at det er ordentlig stemning. Vi spiste på fridays, og vi spaserte opp til Colosseum for å se "Mockingjay part 1". Vi brukte altfor mye penger på godteri, men vi følte at "nå, nå er det søren meg grunn til å bruke litt spenn på godteri". Og filmen? Jeg kan egentlig ikke si annet enn at den gikk etter all forventning, og at jeg nesten ikke kan vente til neste år og part 2. 

smakebit

En liten smakebit på bildene jeg tok i vakre, vakre Roma. Jeg ville så gjerne poste noen bilder før det har gått flere uker siden jeg kom hjem, så selv om jeg ikke har så mye tid til overs i disse dager, så fikk jeg redigert noen av bildene. Stikkord: syk trafikk, fantastiske og storslåtte bygg, kart, utsikter, regn og lyn, sol og kjempevarmt. 

ditt beste er nok

Fy flate, det er mye å gjøre for tiden. Det er jo først og fremst skole og jobb, men så kommer de andre tingene som jeg virkelig vil prioritere - som å danse, å fotografere, å opprettholde et slags sosialt liv, å lese videre i "the abundance of katherines" og "looking for alaska", å se masterchef, å gå tur med hunden, å kose med hunden, å kanskje ta et bad en gang i blant eller å bare ligge i senga og høre på fin musikk som fungerer som terapi for hjernen. Som den pliktoppfyllende jenta jeg er, så blir det som oftest prioritert skole og jobb (bortsett fra akkurat nå, når jeg egentlig bør skrive ferdig engelsk essay). Når det kommer uker med prøver, innleveringer, jobb osv så hjelper det for meg å tenke at jeg ikke kan gjøre noe mer enn mitt beste, og at det er nok. Det presset om å hele tiden prestere kan slite en ut, og det kan umulig være bra for helsa. Jeg hater å være tung til sinns - jeg er jo egentlig så positiv og glad. Men denne uka har det nesten vært slik at jeg bare har bestemt meg for at "nå, nå vil jeg bare være litt nedfor, jeg". Likevel så er det så mye lettere å bare være glad. Også må man jo nesten bare akseptere at livet er som en berg-og-dal-bane. Man bør fokuser på alt det positive, og tenke at det uansett ordner seg på et vis. Livet er for kort til å være stresset, deprimert og engstelig.

Jeg hadde en veldig fin uke i Roma, der jeg fikk se ufattelig mye kunst og kultur. Jeg vet jeg ikke har en eneste grunn til å være nedfor, for tenk så heldig jeg er, da. Ikke bare som får reise så mye som jeg gjør, men som rett og slett bor her i Norge med familie og venner som er glad i meg, med mat, drikke og husly. Det er så mye man bør være takknemlig for hver eneste dag, men som dessverre veldig fort blir en vane og en selvfølge. Hvis jeg begynner å tenke på hvilke forferdelig tilstander som noen mennesker må leve i, så blir jeg nesten svimmel. Det er så mange nivåer for "problemer" en kan ha, der de aller fleste av dem egentlig er totalt ubetydelige, hvis man setter dem i perspektiv. Og da snakker jeg først og fremst om oss oljebarna. 

Konklusjon: Gjør ditt beste og vær den beste utgaven av deg selv, vær glad og sett pris på det du har. Livet er kort.

 

polaroid memories



Nå har jeg hatt polaroidkameraet mitt en god stund, og det har vært med meg rundt på flere reiser og begivenheter. Derfor endte jeg opp med en ganske så svær bunke med bilder, men det ble aldri til at jeg fikk sett på de hver dag slik jeg ville. Forrige søndag holdt jeg på å koke over av inspirasjon og motivasjon, så jeg banket tre spikre inn i veggen, hang opp litt hyssing og festet på bildene med binderser. Jeg tror jeg kommer til å kjøpe små klyper i senere tid, men jeg synes dette fungerte veldig fint også. Det er så fint å kunne titte opp på veggen og se på alle minnene jeg har fanget opp gjennom polaroidkameraet mitt. Resten av bunken ligger i mitt andre hjem, men jeg skal definitivt henge de opp på veggen der også. 

I morgen reiser jeg søren meg til Roma med Europaklassen, og akkurat nå er det nesten helt utenkelig. Jeg føler det alltid slik rett før reiser, for å bare tenke på at en liten flytur kan ta meg til et helt annet land med en helt annet kultur og med så utrolig mye annet å se, gjør meg av og til litt målløs. Jeg gleder meg sånn til å oppleve byen, og se om den er slik jeg forestiller meg den. Jeg vet det er kjempemasse fint å ta bilder av, og jeg gleder meg til å henge opp noen flere polaroidbilder på veggen når jeg kommer hjem igjen. Også har jeg hørt rykter om at pizzaen og isen der nede er ganske OK, hihi.

Les mer i arkivet » Desember 2014 » November 2014 » Oktober 2014
hits